| Eg skull' te fjells for å jakte rein |
| Bussen va ganske sein, eg skulde gå te Hein |
| Været va ruskut og tungt og grått |
| Lendet va sleipt og vått |
| Sjøl vart eg redd so smått |
| Hadde hverken kart ell kompass |
| Burde jaddi hugst på sopass |
| Jævlig dumt syns vel du? |
| Måse og stein det va allt eg såg |
| Skodda kom sigande tjukk, so tung og grå |
| Jeger’n va liten og vidda stor |
| Hadde 'kji lenger ro |
| Trengde ein storebror |
| Eg tok te miste true |
| På at eg skull' finne bue |
| Klukka gjikk, huttetu |
| Va snart sju |
| Men då kom eg te ei krasafaren steinbu |
| Eine veggen sigji ut, men taket nokolein |
| Sette meg og fann fram nista |
| Våt og kald so kroppen rista |
| Likevel va eg glad |
| Åfto e livet som ein skoddeheim |
| Vegen e langtfrå bein |
| Eg kan 'kji finne heim |
| Rota på rundt i eit narrespel |
| Kjempa imot eit bel |
| Lyg meg ifrå eindel |
| Når det e som aller svartast |
| Når det bles med krappe vindkast |
| Når eg går mot eit stup |
| Ni eit djup |
| Då kjem eg te ei krasafaren steinbu |
| Eine veggen sigji ut, men taket nokolein |
| Set meg ned og finn fram nista |
| Våt og kald so kroppen rista |
| Likevel e eg glad |
| Eg e glad |
| Då kjem eg te ei krasafaren steinbu |
| Eine veggen sigji ut, men taket nokolein |
| Set meg ned og finn fram nista |
| Våt og kald so kroppen rista |
| Likevel e eg glad |
| Ja, likevel e eg glad |
| Ja, likevel e eg glad |