| Du lengter hjem fra vinterland
|
| Hvor stolthet rår som is på vann
|
| Du er alene men du vet
|
| det går en vei fra ensomhet
|
| Det går en vei så lang og hard
|
| så full av sang, så dyrebar.
|
| Du lengter hjem, du ser et bål,
|
| men vett at veien er ditt mål,
|
| Du vett at veien er ditt mål.
|
| Og veien går igjennom kratt
|
| Der smales skygger til en natt
|
| Og du må ta hvert slag som bys,
|
| me for hver skygge fins et lys.
|
| Et lys er tent så varmt og rart
|
| så fullt av savn, så stort og klart
|
| Du lengter hjem, du ser et bål,
|
| men vett at veien er ditt mål,
|
| Du vett at veien er ditt mål.
|
| Du er på vei blant steile fjell
|
| langs svimle stup og fossevell
|
| Du frykter vannets brus og larm,
|
| men du er trygg, det fins en arm.
|
| En arm er skjult for høy og lav
|
| den løfter broer over hav
|
| Du lengter hjem, du ser et bål,
|
| men vett at veien er ditt mål,
|
| Du vett at veien er ditt mål.
|
| Til slutt går veien over glør
|
| Da tar en vogn din siste bør
|
| Den revner ensomhetens garn
|
| og den som drar den er et bar.
|
| Et barn er født av blod og sang
|
| av himlens vind og jordens fang
|
| Du lengter hjem, du ser et bål |