| Kongjen og Knut Liten dei sat ivi bord |
| — Iselilja |
| Dei tala så mange dei skjemtande ord |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| «Høyrer du Knut liten, hot eg spør'e deg:» |
| — Iselilja |
| «Lyster du skifte dei folar med meg?» |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| «Ja, skò eg skifte dei folar med deg:» |
| — Iselilja |
| «Så vil eg hava dotter di i bytte, eg» |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| «Skò kje mi dotter bli be’re gift,» |
| — Iselilja |
| «hell ho skò gange i hesteskift.» |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| Knut liten seg reiser frå kongjens bord: |
| — Iselilja |
| «Å visseleg skò eg hevne dei ord!» |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| Han klappa på dynni med hanskar på hand: |
| — Iselilja |
| «Du kjenner vel Knut liten, din festarmann?» |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| «Siter du kongje drikke mjød og vin?» |
| — Iselilja |
| «Knut liten han søv'e med dotteri di.» |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| Kongjen let ropa ivi heile sin gård: |
| — Iselilja |
| «Kle dikkon, hovmenn, i brynjune blå.» |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| Knut liten hoggje til han gjordest mod |
| — Iselilja |
| Til blodet det sto ivi sylspente sko |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| Knut liten han kom seg ri’and i gård |
| — Iselilja |
| Kongjen ute fyr honom står |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| «Knut liten, du stiller ditt sylvbugne sverd,» |
| — Iselilja |
| «Eg gjev deg mi dotter, du er henne verd.» |
| — Så såre syrgjer Sylvelinn fyr lisle Knut i Løyndom |
| — Iselilja |
| — Iselilja |
| — Iselilja |
| — Iselilja |