| Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski
| Allaccio lo zaino, allaccio gli sci
|
| Nå lyser det så fagert i heien
| Ora brilla così meravigliosamente nella brughiera
|
| Fra ovnskroken vekk! | Lontano dal gancio del forno! |
| Så glad og så fri
| Così felice e così libero
|
| Mot store, hvite skogen tar jeg veien
| Mi dirigo verso la grande foresta bianca
|
| I fykende fei, jeg baner meg en vei
| In fykende fei, mi faccio strada
|
| Blant vinterkledde stubber og steiner
| Tra ceppi e rocce rivestiti d'inverno
|
| Den susende vind meg stryker om kinn
| Il vento sibilante mi accarezza le guance
|
| Og snøen drysser ned fra lave greiner
| E la neve schizza giù dai rami bassi
|
| De vinger på fot gir liv og lyst og mot!
| Le ali del piede danno vita e voglia e coraggio!
|
| Nå stevner jeg mot høyeste tinden!
| Ora mi sto dirigendo verso la vetta più alta!
|
| Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått
| Tutto pesante e tutto calpestato, tutto meschino e grigio
|
| Det stryker og det fyker vekk med vinden
| Soffia e vola via con il vento
|
| Og når jeg ser opp, da skuer jeg fra topp
| E quando alzo lo sguardo, guardo dall'alto
|
| Den lyse dal med skoglier blandet
| La valle luminosa con pendii boschivi misti
|
| Da banker mitt bryst, av jublende lyst:
| Allora il mio petto pulsa, con esultante desiderio:
|
| «Jeg elsker,å, jeg elsker dette landet!» | "Amo, oh, amo questo paese!" |