Informazioni sulla canzone In questa pagina puoi trovare il testo della canzone Rumba Med Gunn (1-2-3), artista - Di Derre.
Data di rilascio: 31.12.2012
Linguaggio delle canzoni: norvegese
Rumba Med Gunn (1-2-3)(originale) |
I storsalen på folkets hus |
Med ei sløyfe som er rød |
Sitter danseskolens minste mann |
Og vet han snart skal dø |
For fru Sveveland har sagt |
«små piker engasjer» |
Men de er slett ikke så små |
Og dessuten er de flere |
Og nå hører han den fjerne |
Torden av bøffelflokk |
Det hamrer stillett mot parkett |
Når horden går amok |
I stum forferdelse griper han naboens hånd |
Og hvisker et stille; |
«mor må det ende sånn?» |
Én, to, tre |
Til siden frem, og; |
En fot ned |
Parketten knirker |
Noe tungt er på vei |
Og med tennene blottet |
Som til et smil |
Nærmer det seg |
Og på én, to, tre |
Så har hun, festet sitt grep |
Hvis slikt kan kalles hun |
Hun på størrelse med en liten traktor |
Og heter Gunn |
Hun er kretsmester i alt |
Som er tungt og skal hives langt |
Han ser på henne tenker |
«dette kan bli interessant.» |
Én, to, tre |
Til siden frem, og; |
En fot ned |
Parketten knirker |
Noe tungt er på vei |
Og med tennene blottet |
Som til et smil |
Nærmer det seg |
Og på én, to, tre… |
Om morningen er det stille |
I storsalen på folkets hus |
Bare vaktmester Løv |
Som suger ettertenksomt på en snus |
Han har nettopp vaska gulvet |
Utenfor faller snø |
I hånda, så holder han |
Ei sløyfe som er … rød |
Én, to, tre |
Til siden frem, og; |
En fot ned |
Og ingen her har hørt |
Fra ham på en stund |
Siste sett i en brennhet |
Rumba med Gunn |
Og på én, to, tre |
Én, to, tre |
Til siden frem, og; |
En fot ned |
Parketten knirker |
Noe tungt er på vei |
(traduzione) |
Nella grande sala della casa popolare |
Con un fiocco che è rosso |
Seduto nell'uomo più piccolo della scuola di ballo |
E sa che morirà presto |
Perché la signora Sveveland ha detto |
«Le bambine si impegnano» |
Ma non sono affatto così piccoli |
E inoltre, ce ne sono di più |
E ora lo sente in lontananza |
Tuono di mandria di bufali |
Martella silenziosamente contro il parquet |
Quando l'orda impazzisce |
Muto sgomento, afferra la mano del vicino |
E sussurra una calma; |
"Mamma, deve finire così?" |
Uno due tre |
Al lato in avanti, e; |
Un piede giù |
Il parquet scricchiola |
Qualcosa di pesante sta arrivando |
E con i denti scoperti |
Quanto a un sorriso |
Si sta avvicinando |
E su uno, due, tre |
Poi lei, strinse la presa |
Se tale può essere chiamata lei |
Ha le dimensioni di un piccolo trattore |
E il suo nome è Gunn |
Lei è la campionessa del circuito in tutto |
Che è pesante e deve essere trascinato lontano |
La guarda pensando |
"Questo può essere interessante." |
Uno due tre |
Al lato in avanti, e; |
Un piede giù |
Il parquet scricchiola |
Qualcosa di pesante sta arrivando |
E con i denti scoperti |
Quanto a un sorriso |
Si sta avvicinando |
E su uno, due, tre... |
Al mattino è tranquillo |
Nella grande sala della casa popolare |
Solo custode Foglie |
Che succhia premurosamente un tabacco da fiuto |
Ha appena lavato il pavimento |
Fuori cade la neve |
In mano tiene |
Un anello che è... rosso |
Uno due tre |
Al lato in avanti, e; |
Un piede giù |
E nessuno qui ha sentito |
Da lui per un po' |
Visto l'ultima volta in un'ustione |
Rumba con Gunn |
E su uno, due, tre |
Uno due tre |
Al lato in avanti, e; |
Un piede giù |
Il parquet scricchiola |
Qualcosa di pesante sta arrivando |